I går så kjørte vi forbi en innheining med sauer. Det var minst 200 sauer og lam som boltret seg rundt på gressplenen, og siden de var så ufattelig søte bestemte vi oss for å stoppe og ta noen bilder. Se så søte lammene er! Forresten så ble håret mitt oransje, selv etter to omganger med blekemiddelet. Nedtur!:
Jeg har åtte små poter fordelt utover lårene mine, og pc-en mitt i mellom. Jeg drikker sprite zero med rosa sugerør og har det kraftigste blekemiddelet jeg klarte og oppdrive på rema fordelt i håret. De små babyene mine vandrer rundt i senga mens jeg hører på Laleh og er litt øm i leppa fordi jeg var i sarpsborg og tok en ny piercing i stad. Livet er bra nå - og forhåpentligvis er håret mitt ikke knalloransje når jeg skyller ut blekemiddelet.
Vertikal labret!
Severin og Dobby, de små babyene mine!
/Diverse bilder av Jessie og Frank
Jeg savner Frank og livet med hund. Jeg trodde ikke at det gikk ann å savne noe så mye, men jeg savner Frank mye mer enn jeg kan sette ord på. Jeg har jo mistet mennesker jeg har hvert glad i før samt andre dyr, men det er ikke det samme med Frank. Han betydde alt for meg. Jeg elsket ham og innbiller meg at han også elsket meg. Jeg gråt i pelsen hans, koste med han, sov sammen med han og søkte meg til han hver eneste dag. Livet går videre, men det går ikke en dag uten at jeg tenker på den lille babyen min. Frank, jeg savner deg.
Åh, så fint!
Fant en søt etsy butikk som inneholder mange fine kjoler. Har lyst på omtrent alt de kan tilby! Butikken finner dere her.
Det starter et nytt kapittel i livet mitt. I morgen tar jeg steget inn i de voksnes verden og flytter inn i min egne leilighet. Jeg har tatt i mot nøkkel til døra og kjøpt nesten alt som jeg må ha i leiligheten. Åh, i morgen flytter jeg inn. Gleder meg så utrolig ufattelig mye!
Bildene er fra de to siste ukene
/Et eller annet canon kamera, bildene er tatt på hvaler
Har tilbrakt de siste dagene i Fredrikstad og i Vestby. Har vært på camping og ventet på å få vite hva som faktisk skal skje framover, og nå som jeg endelig vet er alt så mye bedre. Jeg skal flytte inn i en egen leilighet om ikke så altfor lenge og selv om jeg trodde at skolen var over for min del viste det seg at alle lærerne mine har satt seg ned og arbeidet sammen om å tilpasse skoledagene mine etter hva jeg faktisk orker. Det er fantastisk. Ting løser seg og alt blir bra igjen. Tusen, tusen takk, verden!
Det er dager jeg ikke skjønner hvor jeg egentlig har blitt av. De dagene hvor jeg ikke skjønner hvordan jeg har havnet der jeg har havnet. Akkurat nå sitter jeg på en camping i Fredrikstad. Det er helt feil og jeg skjønner ikke hva som egentlig skjedde på veien. I går kveld satt jeg med en klump av usikkerthet og uvisshet i halsen. Hvor skal jeg, hva skjer nå? Østlandet var ikke mulig, jeg kunne havnet i Bergen, Kautokeino, Tromsø, Kristiansand... alt annet en mitt kjære Halden. Likevel så havnet jeg av en eller annen grunn på en camping i Fredrikstad. Selv om jeg er takknemmelig for å være i Østfold så er usikkerheten fortsatt bredt utover dagen. Hvor skal jeg på Mandag? Jeg kan ikke være på en camping for alltid, så hva skjer egentlig når helgen er over og ting antageligvis har roet seg ned? Jeg hater å være så usikker og ikke vite hva som skjer. Jeg foretrekker å ta alt med knusende ro, men akkurat nå er det umulig å stresse ned. Hvor ender jeg opp nå?
(slenger med et bilde bare for at det ikke skal være altfor tomt..)
17, Halden
